Dag 66 – Oisann. Glemte visst bort bloggen for en stund

Heihei! Nå er det da altså gått ca 57 dager siden sist jeg postet et innlegg. Det var ikke helt det som var meningen, var det vel? Uansett, nå tenkte jeg å gi dere en oppdatering på noe av det som har skjedd siden sist, for det kan skje ganske mye på ca to måneder. I hvertfall hvis du går på UWC… Et bevis på det er blant annet det at jeg har glemt bort å oppdatere dere de siste 8 ukene, fordi jeg har hatt så mye å gjøre og tankene mine har vært litt andre steder enn her på bloggen.

Det at jeg må dele opp dette i flere innlegg sier seg vel selv (ellers hadde dette innlegget blitt aaaltfor langt), men hvor skal jeg egentlig starte? Sist jeg blogget, skrev jeg om at vi snart måtte velge fag, så da kan jeg vel kanskje ta opp igjen der jeg sluttet. Jeg har valgt en ganske bred subject package, noe jeg egentlig er veldig fornøyd med, fordi jeg får litt av alt. Fagene jeg har endt opp med er:

1. Norsk Self-taught Standard Level. Alle norske UWC-elever må ha norsk som et av fagene sine, og hvis du ikke er på en skole med norsklærer, vil dette si at du må ta det som et self-taught fag (som kun er på standard level). Da jobber du (og evnt andre som deler ditt språk) sammen med en self-taught-coordinator (og noen ganger en tutor, hvis du får tilbud om det) for å sette opp boklister og organisere faget. Resten er stort sett opp til deg. På noen av UWC-skolene får du mulighet til å ta self-taught i løpet av et år, i stedet for to, men det er ikke tilfellet her. Bonusen med å ha self-taught her er at du får flere fritimer. (Som igjen kan brukes på lekser, spising, lesing, TV, snakking, you name it). I tillegg er det en ypperlig mulighet til å faktisk bruke litt norsk, for alt annet går jo på engelsk… 😉

2. Engelsk A Standard Level. Her på UWCM skal alle ha engelsk, enten som B-språk eller A-språk. Så da var jo egentlig språkene mine i boks allerede. Jeg valgte engelsk A over B fordi på introhelga fikk vi høre at alle de norske elevene har engelsknivå som absolutt er godt nok for engelsk A, og når min placement test ikke sa i mot det, var det bare å kjøre på. Jeg valgte likevel standard level over higher, fordi jeg hadde andre fag jeg heller ville ha på higher level. SL Engelsk er mye jobb, men HL er veldig mye jobb…

3. Geografi Higher Level. UWCM tilbyr Historie, Geografi, Economics og ESS som Humanities-fag. Jeg valgte geografi, noe jeg er fornøyd med. Jeg har alltid vært glad i faget, og så langt virker det interessant. Ulempen med klassen min er at vi har to forskjellige lærere: én for SL-biten (3 timer i uka) og én for HL (1 time i uka). Dette resulterer i at det blir som to forskjellige fag, fordi vi konstant holder på med to forskjellige temaer med to forskjellige lærere. Det kan bli ganske interessant etterhvert, men vi får satse på at det går greit.

4. Biologi Higher Level. Blant Science-fagene har vi Kjemi, Fysikk, Biologi og ESS. Jeg slet lenge med å velge mellom de tre første, og ganske lenge holdt jeg på å bytte ut mitt sjette fag med enda et science-fag. Jeg endte opp med Biologi, noe jeg er glad for. Sånn som det ser ut akkurat nå, er det nok Biologi-retningen jeg går etter jeg er ferdig her, men ingenting er sikkert ennå. Uansett – min aller første skoletime på IB her på UWCM var Biologi HL, og det var litt av en bråstart. Jeg er en av veldig få i klassen som ikke har hatt biologi før, så jeg slet i starten. Nå har det bedret seg litt, men jeg kjenner jeg er spent på første Bio-test som er nå om et par dager… Det kan bli interessant! Bio HL er kanskje vanskelig til tider – men det er veldig gøy!

5. Matte Standard Level. Opprinnelig ville jeg ha HL-matte, men jeg innså ganske fort at jeg ikke ville drukne meg selv i matte, og valgte derfor standard level. SL-matte tilsvarer ca R1 og R2 på norsk vgs, og jeg fant vel egentlig ut at jeg ikke kommer til å trenge noe mer avansert enn det før jeg begynner på universitetet uansett. Så da er det like greit å holde seg til SL, og bruke litt mer tid på de andre fagene! Uansett, jeg trives godt med det, til tross for en ganske fjern lærer til tider…

6. Musikk Higher Level. Hjelp, hva har jeg begitt meg ut på? Nei, det er vel kanskje ikke helt riktig å si det, selv om IB-eksamen i Musikk er regnet for å være den aller vanskeligste. Jeg er veldig fornøyd med å ha valgt musikk, et fag hvor jeg kan få et lite avbrekk fra de andre fagene, men ikke kom her å si at musikk er et avslapningsfag! Musikk er mye teori, mye spilling/synging, mye komponering, VELDIG MYE analysering (både “forberedt”= med noter + et stykke du har hørt før & “uforberedt”= kun lytting og deretter analysering), latter, svette, tårer, blod og slit. Neida. Joda. Slitsomt – ja. Gøy – absolutt! Neste uke skal musikk-klassene fra både DP1 og DP2 på opera. Det kan bli gøy!

I tillegg til disse seks fagene har vi også TOK, CAS og nederlandsktimer.

TOK: Theory of Knowledge. Et utrolig spennende fag, og vi er superheldige med læreren vår. Han er en fantastisk dyktig lærer! Ikke bare er han dyktig på sitt fagområde, men han er også flink til å lære bort. I starten kunne han nok virke skummel for en del elever, for han vil alltid komme med et motargument til det du sier. Ikke fordi du aldri har rett, men fordi du skal kunne forsvare meningene dine. Vi har kun én 55-minutter lang TOK-time i uka, noe som er altfor lite. Alltid spennende diskusjoner og du kommer aldri ut av en time uten å ha fått nye perspektiver på ting. Læreren vår har forøvrig doktorgrad fra Harvard og skriver i disse dager på en TOK-bok. Igjen – dyktig fyr.

CAS: Creativity, Action, Service. Jeg har kor som creaticity, yoga som action og vi har ikke fått tildelt service ennå. Mer om CAS kommer senere!

Nederlandsktimer: Nå etter October break startet vi med timer for å lære nederlandsk. Alle nye DP1-elever som ikke snakker nederlandsk må derfor ha undervisning i dette én time i uka etter skolen, og målet er å kunne holde en samtale gående på nederlandsk i løpet av året/disse to årene. (Jeg er faktisk usikker på om vi skal ha det begge årene!) Dette er for å hjelpe oss å tilpasse oss livet i Nederland, men også fordi det er veldig nyttig i Service-sammenheng, da du ofte jobber med folk i lokalsamfunnet.

Dette ble et veldig langt innlegg, men jeg tror vi runder av her. For å gjøre litt opp for mye tekst putter jeg inn litt bilder her og der(gjør det når jeg får bildeopplasteren til å funke, det gjorde den ikke nå), og så får vi håpe det ikke går like lenge til neste innlegg! Har MYE å fortelle dere om!

Tuva

Advertisements

Dag 8 – En uke har allerede gått

Wow, som tiden flyr! Jeg synes ikke det er lenge siden jeg så det sto 80 dager igjen til avreise på nedtellingen min… Nå har jeg allerede vært her i litt over 8 døgn! Det har gått så fort, men på den andre siden har vi gjort så utrolig mye! Jeg har ikke peiling på hvor mange ganger jeg har sagt “Hi, I’m Tuva from Norway” den siste uka. Men det lønner seg; jeg har blitt kjent med utrolig mange flotte folk. Og tro meg, det føles ut som vi har kjent hverandre lenger enn en uke…

Campuslivet er supert. Det er fullt av liv her overalt, og det er nesten aldri et stille øyeblikk noensteds. Det spilles musikk i skolegården, folk danser, snakker, diskuterer, leker og har det kjempebra. Jeg er veldig fornøyd med både roomies og floormates, og generelt det meste annet også!

Dagene har blitt brukt til å bli kjent med hverandre, skolen og byen. Vi hadde først noen dager med introweek, før skolen begynte på onsdag. Men selv om skolen har begynt, begynner ikke timene før den femtende september! Onsdag var vi først med tutorgruppene våre, og så dro halvparten av gruppene på orientering “in the fields”, mens den andre halvparten dro på Scavenger Hunt i byen. (Og vice versa dagen etter…)

Fiona fra USA/Colombia og jeg lagde film fra gruppe 20’s Scavenger Hunt, enjoy! (Beklager våre ikke-helt-tilstedeværende editings-skills, dette er vår første video noensinne)

 

På torsdag og fredag hadde vi også English Placement Test, Maths Placement Test og Academic Fair. Vi har vært innom alle fagene, hilst på lærerne, og på mandag må vi bestemme oss for hvilke fag vi vil ha. Jeg tror jeg endelig har bestemt meg, men vi får se om jeg plutselig ombestemmer meg i løpet av helga! (Tror nok ikke det, men hvem vet?)

I morgen skal vi på tur til Aachen i Tyskland. En tidligere UWC-lærer (fra UWC Adriatic) skal være guide, og han er visstnok superflink. Vi får også litt fritid i byen, så det blir morsomt!

 

Nå har jeg bakt bringebær+hvit sjokolade-muffins og granateple+hvit sjokolade-muffins. Nesten alle boardingelevene er på musikkfestival/konsert i byen i dag, men vi er et par i min etasje som ble igjen her. Det er så deilig å ha campus litt for seg selv innimellom! Kan forresten se om jeg får lagt ut bilder/video med room, floor & campus tour senere! Nå får dere nøye dere med litt bilder fra den første uka her!

2014-08-28 14.15.12

Martine, min norske co-year, og Erik, adoptiv-second year. (Fra USA)

2014-08-28 15.07.52

Dette er rommet mitt. Jeg bor med andreåringene Bilha og Passang og førsteåringen Ghita. Hyggelige folk!

2014-09-01 07.19.41

De supre jentene på Floor 47C!

2014-08-30 13.10.51

Maastricht og elva Maas på en litt grå sightseeingrunde forrige lørdag. For en fantastisk fin by!

2014-09-01 12.51.02

To me, this is almost heaven on earth. Denne bokhandelen kan ikke være langt unna å vinne tittelen “Verdens fineste bokhandel”, altså!

2014-09-01 14.37.19

Erik tok med Martine og meg til Chocolate Company. Verdt et besøk! Bestill hot chocolate, velg deg en skje (med den sjokoladen du vil ha) og dypp den i den varme melken du får. Jeg valgte hvit sjokolade, og åååh, så godt! Tror jeg må prøve å finne en måte å lage sånne på selv, for jeg vil ha flere (og det passer ikke inn i budsjettet å gå på cafe hver eneste dag… )! #studentlivet

2014-08-30 13.11.42-1

The Scandinavian firsties/ Tre fjerdedeler av den skandinaviske mafiaen her på skolen. Meg, Martine og danske Simon.

 

More pictures will come later!

 

Tuva

10 timer igjen – Avreise i morgen tidlig

Etter fire år med grubling, reiselyst, overtaling, søking, og spenning, er endelig dagen jeg har ventet på her. I morgen tidlig setter jeg og min co-year Martine oss på flyet mot Brüssel, for deretter å ta tog til vårt nye hjem i Maastricht, Nederland.
De to neste årene skal brukes på masse læring, både på skolen, på internatet og alle andre steder vi måtte befinne oss. Kulturkræsj, hjemlengsel, nye opplevelser, nye venner, nytt språk og nye muligheter er ting vi kan vente oss – og jeg gleder meg! Spørs nok hvor mye søvn jeg får i natt, altså.
Jeg ønsker alle her hjemme lykke til med hva enn de holder på med, og så håper jeg at dere ikke glemmer meg helt, selv om jeg bor en flytur unna. (Jeg kommer i alle fall ikke til å glemme dere)

Takk for alt så langt, Norge. Vi sees om en stund.

MAASTRICHT, HERE I COME!

Tuva

18 dager igjen – Maastricht

Nå er det 18 dager igjen, og jeg gleder meg veldig. De første norske førsteåringene (UWCSEA i Singapore) har allerede dratt avgårde, noe som ikke akkurat gjør meg mindre reiselysten… Og i det siste har jeg tenkt en del på hva det egentlig er jeg går til. Ja, det er UWC. En ny utfordring jeg gleder meg masse til å ta fatt på. Men det er en skole, og jeg har jo byttet skole før. Jeg har derimot aldri flyttet hjemmefra før, uten noen jeg kjenner, og til et helt nytt land. Det blir minst like spennende. Om 18 dager flytter jeg til en by jeg aldri har vært i, i et land jeg aldri har sett, med et språk jeg knapt nok har begynt å lære meg. (Takk for engelskspråklig skole, altså… Nederlandsk er både supervanskelig og superenkelt på en gang)

Det er helt sikkert mange av dere som vet like lite som meg om Maastricht, så sjekk ut den videoen her! Ååh, gleder meg til å utforske denne fantastiske byen!

 

Tuva

61 dager / 2 mnd igjen + Introhelg

Hei igjen!

For to uker siden tilbragte jeg helga på Lunde Leirsted ved Oslofjorden sammen med (nesten) alle de nye, norske førsteåringene. For en gjeng! Maken til engasjerte mennesker skal du lete lenge etter. Kort oppsummert vil jeg si at introhelga besto av:

– 40 % debatter/diskusjoner. Temaene var meget omfattende, fra feminisme til likestilling, innvandring, skolepolitikk og egentlig alt annet mellom himmel og jord

– 40 % lek og moro. Volleyballbanen var flittig i bruk, i tillegg til uttallige runder Ninja, hi-ha-ho, kortspill og allsang

– 10 % foredrag & workshops (okei, kanskje litt mer enn 10%, but you get the idea)

– 10 % søvn (same as above)

– 100 % fantastiske mennesker & 1 stk vellykket helg!

Andre stikkord som kan være verdt å nevne fra introhelga vår er mø-duell, cowboylek, I have a Mango, boms&president, evigvarende circle of names, nydelig vær og fantastisk stemning. Hele gjengen har allerede planlagt reunion, og det er tydelig at samholdet er på plass – selv etter kun én helg sammen. Før vi dro fra Lunde skrev alle små hilsener på hverandres t-skjorter, i tro korps-ånd. (Godt initiativ, Katharina!)

Bilde

Solnedgang ved Oslofjorden, fredag kveld (jeg har tatt bilde med Antonia, UWCCR, sitt kamera)

Bilde

En av våre mange runder med Cowboy-leken, en versjon av zipp-zapp-boing. (Bilde: Antonia, UWCCR)

Bilde

I full gang med å skrive hilsener bak på våre matchende UWC-t-skjorter. Emma (LPC), Fanny(Mahindra), Katharina(RCN), meg og Nora (USA) (Bilde: Antonia, CR)

Bilde

En av de mange workshops/foredragene (bilde: Balder, RCN)

Bilde

Gangster-Gustav skriver sin hilsen til Katharina Kake. Navnene etter navneleken henger fremdeles i (bilde: Balder, RCN)

Bilde

 

Martine, min co-year, og Tiril, Robert Bosch. (Bilde: Balder, RCN)

Det var spesielt hyggelig å møte min norske co-year/partner in crime, Martine. Etter å ha snakket sammen på facebook i et par måneder, var det endelig på tide å møtes! Luckily, det sa klikk med en gang og vi har allerede lagt masse planer for de neste to årene. Can’t wait!

En liten checklist vi har satt sammen:

– Starte Qudditch-lag

– Møte Gaute og Tiril, norske førsteåringer på Robert Bosch i Tyskland, i Paris. Paris er nemlig en 3 timers togtur fra både RB og Maastricht!

– Starte acapella-gruppe -> UWC-mesterskap for alle UWC-skolene rundt i hele verden. Pitch Perfect style!

– Virkelig sette standarden for fremtidige norske UWCMaastricht-elever. #pioneers #vikings awyeah

 

Gleder meg masse til å tilbringe de neste to årene og alt som følger med sammen med herlige Martine. For good times and for bad, in homesickness and in health, I now pronounce us partners in crime. Deal, Martini?

Bilde

Hele gjengen. Takk for nå! Vi snakkes igjen, lykke til videre!

 

Nok om introhelga. Hvis det er noe mer du vil vite, er det bare å spørre! I’ll answer whatever you want to know… 🙂

 

 

BildeBildeBilde

 

Siden UWCMaastricht er så ny (campus sto ferdig i september -13), finnes det knapt nok bilder av skolen liggende ute på nettet. Derfor fikk jeg tilsendt noen bilder av internatene fra de nåværende elevene! Som dere kan se her ser rommene absolutt greie ut. Lyse og romslige, deilig! 

 

Over til resten av innlegget. I dag, 28. juni 2014, er det nøyaktig to måneder til jeg setter kursen mot Nederland. Jeg er nå offisielt ferdig med norsk videregående, og offisielt firstyear på UWCMaastricht. Jeg har sendt avgårde skjema etter skjema og flybilettene er bestilt. I dag har jeg kjøpt meg macbook (aah, digg), siden jeg måtte ta farvel med min elskede (mer-hat-enn-elsk-forhold) skolepc forrige uke. Ellers krysser jeg stadig av på pakkelista, og gleder meg til å kunne pakke alt ned i bagger. Fremdeles en stund igjen, men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!

De neste to månedene skal brukes på velfortjent ferie. Jeg blir i Norge hele sommeren, noe jeg tror blir godt før to år i det store utland! Ukene skal nytes med venner og familie, kjente og kjære. Åh, som jeg kommer til å savne dem! Men når jeg tenker på de årene jeg har foran meg, skal jeg klare å holde ut. Dette blir fantastisk.

 

Tuva

 

 

100 dager igjen – en liten introduksjon

Vel. Hvor skal jeg starte?

 

Heihei! Mitt navn er Tuva Bjerkestrand Eid. Og du er?

Jeg er 16 år gammel, og bor for tiden i Hønefoss i Norge. Men om 100 dager flytter jeg til Nederland. And that’s where this blog comes in! Btw, ikke bli redd hvis jeg plutselig slår over på engelsk, det er ikke sånn at jeg har to personligheter som sloss og en gang i blant så vinner den engelske og så kommer det noen engelske setninger før jeg er tilbake på norsk. That’s just how I am. (Oops, gjorde det igjen) Mon tro hvordan det blir etter to år på internasjonal skole, når det er slik etter 16 år i Norge?

Anyways, denne bloggen lagde jeg nettopp fordi jeg for et par år siden fikk lyst til å oppleve nye ting og derfor bestemte meg for å søke United World Colleges. Etter to år med overtaling av foreldrene mine fikk jeg lov, og jeg sendte inn søknaden min i slutten av januar 2014. I mars ble jeg innkalt til intervju, og en uke senere fikk jeg nominasjonsbrevet i posten. Ord kan ikke beskrive hvor spent jeg var den dagen brevet kom, etter å ha hørt om noen venner som fikk sitt tidligere på dagen. Og ord kan i hvertfall ikke beskrive gleden over å åpne brevet og se hva som sto i det! Tro meg, det var lykke uten like. Like før påsken fikk jeg et offisielt  “Acceptance letter” fra skolen, og fra og med da var jeg UWCM-student-to-be. Herlighet, som jeg gleder meg!

UWC-Maastricht-by-Frencken-Scholl-Architecten02UWC-Maastricht-by-Frencken-Scholl-Architecten01

20. mai 2014. 100 dager igjen. Wow, som tiden flyr! Har bare litt over 20 dager igjen på skolen. 20 dager igjen med klassen, 20 dager igjen på norsk skole. Det blir rart, annerledes, spennende og deilig. Nye utfordringer, nye omgivelser, ny input og nytt alt. Selvfølgelig gruer jeg meg til å dra fra kjente og kjære. Jeg kommer helt sikkert til å savne alt og alle, og helt sikkert få hjemlengsel et par ganger eller tre. Allikevel er det en stor del av meg som lengter etter det ukjente, det å oppleve noe helt nytt!

UWC blir nettopp det, helt nytt. Det blir et nytt kapittel i livet (klisjé, sorry) og en ny verden (enda en klisjé, sorry igjen). Jeg kommer til å bli kjent med nye kulturer, nye mennesker, nye måter å tenke på og en helt annen måte å leve på. Jeg kommer til å lære og oppleve masse, og skal prøve å holde alle dere der hjemme (eller hvor enn dere befinner dere) oppdatert. Hvis jeg får teken på denne bloggingen, da… Skal gjøre mitt beste, jeg lover!

Denne bloggen kommer til å være 100 % meg, 100 % mine tanker og 100 % yours to read! Jeg håper dere vil lese, and take part in my little journey. Jeg håper dere er med meg, i gode og i onde dager. I hjemlengsel og savn, i nye opplevelser og herlige minner. Høres det ut som en grei deal? Supert, jeg gleder meg!

 

Som en avslutning skal jeg fortelle ti ting om meg selv, og utfordre dere til å fortelle én ting om dere selv tilbake. For hvis dere skal lese dagboken min de neste to årene, er det vel på tide å bli bedre kjent?

1. Jeg elsker å lese, og skulle virkelig gjerne ha tatt med meg hele bokhylla mi når jeg flytter

2. Jeg ser litt for mye på serier, og vi trenger ikke gå nærmere inn på det ennå

3. Jeg er superglad i å lage mat, og spesielt å bake! My speciality is pavlova and meringues. That’s like pieces of heaven, to be honest

4. Snakker norsk og engelsk mer eller mindre flytende. Har hatt fransk på skolen i 5 år, og bør vel kanskje snart lære meg noe mer enn de to ordene jeg kan på nederlandsk

5. Jeg jobber som journalist og klarinettinstruktør, og har virkelig ikke peiling på hva jeg vil bli når jeg blir stor

6. I consider myself a geek, and I’m pretty proud of it! #geekpride

7. Musikk er livet mitt. Det siste året har jeg gått på Musikklinja ved Ringerike Videregående Skole, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte MUA

8. Jeg er livredd for berg-og-dal-baner. Seriøst, finnes det en fobi for sånt?

9.  I have an unhealthy obsession with nail polish

10. Jeg svarer på alt dere lurer på. Spør meg et spørsmål, da vel! Don’t be shy, darlings

 

 

Tuva

119 dager igjen

Det er 1. mai i dag, og jeg har vært ute og marsjert med korpset, som vanlig. Kanskje jeg får vært med til neste år også? Vi har visst May Break på denne tiden!

 

Jeg har brukt mye tid på å tenke på fremtiden og planlegge de to neste årene nå den siste tiden. Det er faktisk ikke lenge igjen før jeg flytter! 119 dager, to be exact. 119 dager til jeg drar fra kjente og kjære. 119 dager til jeg skal møte mine nye klassekamerater (og ikke minst romkamerater) for første gang, de jeg skal tilbringe de neste to årene med. 

Det er rart å tenke på, og selvfølgelig er det uvant. Men jeg gleder meg til nye utfordringer og nye eventyr! Jeg skal prøve å oppdatere jevnlig fremover, slik at det blir lett å følge med på hva jeg driver med, både før jeg drar og underveis i skoleåret. 

Frem til da er det bare å spørre hvis det er noe du lurer på, jeg svarer gjerne på alt mellom himmel og jord! 

 

Tuva

Countdown

I dag er det

– 8 dager igjen av påskeferien

– 49 dager til min siste heldagsprøve

– 66 dager til siste skoledag, hvorav kun 40 er skoledager

– Snart klart for 69 dager med sommerferie

– Akkurat fire uker siden jeg fikk nominasjonsbrevet mitt, og det begynner endelig å gå opp for meg at jeg har kommet inn på UWC.

– 135 dager til jeg flytter hjemmefra

 

20140415-173257.jpg

 

 

Tuva